Her finn du Landsoverenskomsten for elektrofagene.

 Landsoverenskomsten

for elektrofagene

2002-2004

©LO-klubbene i Aker Elektro AS
(nettutgaven)

Omfattende
Hovedavtale LO/NHO
Landsoverenskomsten med
Akkordtariffen for land
Produktivitetsavtale for skip
Produktivitetsavtale for onshore
Offshore avtalen

Avtalen gjelder for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg, med tilhørende automasjons- og instrumenteringsanlegg, samt reparasjon av elektriske/elektroniske apparater og utstyr.

§ 1         Overenskomstens omfang og varighet
§ 2        Ansettelsesvilkår
§ 3         Lønnsbestemmelser
§ 4          Produktivitetslønnssystemer
§ 5        Kompetanseutvikling
§ 6        Fagopplæring
§ 7        Ordinær arbeidstid
§ 8        Overtid og skiftarbeid
§ 9        Arbeid utenfor bedriften
§ 10       Spesielle arbeidsforhold
§ 11       Ferie
§ 12        Godtgjøring for helligdager og 1. og 17.mai
§ 13        Sykelønnsordningen
§ 14        Korte velferdspermisjoner
§15        Reguleringsbestemmesler for 2. avtaleår
§ 16        Protokolltilførsel til overenskomsten
§ 17        Inn- og utleie
Bilag 1    Kompetanseheving, utviklingssenter m.m.
Bilag 2    Felles uttalelse fra NELFO og NEKF vedr. Landsoverenskomstens § 9
Bilag 3    Trekk av fagforeningskontingent
Bilag 4    Serviceelektronikere og elektroreparatører
Bilag 5    Behandling av tvister
Bilag 6    Likestilling mellom kvinner og menn
Bilag 7    Innlosjering/brakkestandard
Bilag 8    Opplysnings- og utviklingsfondet
Bilag 9    Sluttvederlagsordningen
Bilag 10    Avtalefestet Pensjon (AFP)
Bilag 11    Etter- og videreutdanning
Bilag 12    Ferie, fleksibilitet

 

§ 1 Overenskomstens omfang og varighet

Overenskomsten gjelder for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg med tilhørende anlegg for automatisering, data, telekommunikasjon o.l. Reparasjon og vedlikehold av elektriske/elektroniske apparater og utstyr er også en del av overenskomstens omfang.

Arbeidstakere innenfor ovennevnte områder skal ansettes på de betingelser som er fastsatt i overenskomsten. (Unntakelse herfra, se § 3 D).

Dersom enkelte kategorier arbeidstakere har et arbeid og/eller en utdanning som foreløpig ikke kan tilpasses i overenskomstens lønnssystem og tariffavtaler, kan lønnssatsene avtales særskilt på den enkelte bedrift etter avtale mellom organisasjonene.

Denne overenskomsten trer i kraft fra og med 15. mai 2000 og gjelder til 15. mai år 2002 og videre for ett år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 - to - måneders varsel.

Dersom LOs Representantskap vedtar å gjennomføre tariffrevisjonen som et samordnet eller kartellvist oppgjør, har Representantskapet også myndighet til å beslutte å si opp de enkelte tariffavtaler med 1-en-måneds varsel til felles utløp 1.april - uavhengig av de enkelte tariffavtalers avtalte utløpstid.

§ 2 Ansettelsesvilkår

Til enhver arbeidstaker som ansettes, skal det minst utleveres ansettelsesbevis som skal inneholde dato for tiltredelse, ansettelsessted, og angivelse av hvorvidt vedkommende er ansatt som fagarbeider eller hjelpearbeider. For øvrig henvises til AML § 55 C.

Dersom en arbeidstaker bytter bosted etter ansettelse, skal det tas opp med bedriften om dette kan få konsekvenser i forholdet til bestemmelsene i Landsoverenskomstens § 9.

Varige ansettelsesforhold for alle arbeidstakere i bedriften gir de beste forutsetningene for kompetanseheving, sikkerhet, kvalitet, lønnsomhet og trygghet for den enkelte arbeidstaker.

Midlertidige ansettelser kan kun foretas når dette er i samsvar med AML § 58 A og bilag 3 og er drøftet med tillitsvalgte på forhånd.

For oppsigelse henvises også til AML § 58.

Rullerende permittering er et aktuelt alternativ ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift dersom det er praktisk mulig.

Lærlinger har den samme rettslige stilling som andre arbeidstakere, dog således at ansettelsesforholdet kan bringes til opphør ved kontraktens utløp. Dersom ansettelsesforholdet skal bringes til opphør, skal varsel gis senest 1 måned før læretidens utløp. Viser forøvrig til AML § 58 A nr 3 og LFA § 17.

Ved overgang til fast ansettelse, skal ansettelsesbevis utstedes. Ansiennitet i bedriften gjelder fra læretidens begynnelse.

Hjelpearbeidere gjøres ved ansettelsen oppmerksom på at arbeidsoppdragene normalt ikke vil danne grunnlag for avleggelse av fagprøve.

§ 3 Lønnsbestemmelser

A. Fastlønn: Fra 15/5-2000

Fagarbeider 134,20
Hjelpearbeider 112,87

Lærlingeskala
Beregningsgrunnlag kr 129,91

Når lærlinger arbeider overtid, benyttes overtidssatsene for hjelpearbeider.

Opplæring i bedrift for 4,5 års fag                 Opplæring i bedrift for 4 års fag

Lærling 5. halvår 43,32                                       Lærling 5. halvår 43,32
"          6. halvår 57,76                                               "   6. halvår 57,76
"          7. halvår 64,98                                               "   7. halvår 72,20
"          8. halvår 79,42                                               "   8. halvår 115,53
"          9. halvår 115,53

Fag med lærekontrakt etter VKII

Lærling  7. halvår 64,98
"           8. halvår 79,42
"           9. halvår 115,53

Fagarbeidere etter Reform 94 med fagbrev fra skole skal ha 1 ½ års praksis i henhold til angjeldende læreplan før det tillates å arbeide selvstendig. Som øvrige lærlinger skal det føres opplæringsbok og lønnes etter følgende skala:

4,5 års fag                                                      4 års fag

Lærling 1. halvår 86,65                           Lærling 1.halvår 108,31
"          2. halvår 108,31                               "     2.halvår 115,53
"          3. halvår 115,53

B. Lønn for ledigtid

Når det oppstår ledigtid og arbeidstaker ikke blir beskjeftiget av arbeidsgiver pga. manglende oppdrag eller tilrettelegging, skal den medgåtte tid betales med lønn jfr. § 3 A. 

C. Fagarbeidertillegg

Fagarbeidere betales et tillegg etter følgende skala:

kr. 3,50r       kr. 4,50           kr. 5,50          kr. 6,50
2 år              5 år                8 år               11 år

Ovennevnte tillegg betales etter bestått fagprøve. Tillegget betales for samtlige timer.

Merknad:

Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet. Dette innebærer at det opparbeides lønnsansiennitet under førstegangstjeneste uavhengig av når denne er gjennomført. Ut over dette beregnes fagarbeidertillegg for den tiden vedkommende fagarbeider har vært i faget. Dersom fagarbeideren har hatt arbeid utenfor faget, regnes denne tiden ikke som lønnsansiennitet i henhold til LOK § 3 C Fagarbeidertillegg.

D. Unntak

For arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne kan det gjøres unntak fra Landsoverenskomstens lønnssatser etter nærmere avtale mellom bedriftens leder, vedkommende arbeidstaker og tillitsvalgt.

1. Fast tillegg

For alt arbeid i fastlønn betales et fast tillegg på kr 4,00.

2. Bedriftsinterne tillegg

For arbeid i fastlønn inngås det avtale om tillegg til timelønn. Fra forhandlingene settes det opp protokoll som skal inneholde lønnsinnplasseringer og vilkår knyttet til disse. Tillegget etter denne bestemmelse skal minst være kr 4,- pr. time. Systemet består av tre deler:
- En fast del § 3 A samt § 3 E 1
- Bedriftsinterne tillegg § 3 E 2
- Resultatlønn § 3 E 3

Minste nivå i fastlønn er kr 124,33

Fremgangsmåte

Bedriften foretar plassering av de aktuelle arbeidstakere i henhold til de nedenfor nevnte kriterier. Plasseringen godkjennes av de tillitsvalgte.

Oppsigelsesfrist er iht. Hovedavtalens § 4.2 pkt 4 særavtaler som følger tariffavtalen. Nyansatte eller arbeidstaker som i løpet av avtaleperioden oppfyller de avtalte kriterier, lønnsinnplasseres iht. avtalen.

Det kan gis et differensiert tillegg pr. time basert på følgende kriterier:

- Serviceoppdrag som krever spesiell teknisk kompetanse

- Ansvar for innredet servicebil med materiell

- Arbeidsoppdrag som krever spesiell erfaring

- Anvendelse av dokumentert tilleggskompetanse

- Eventuelt andre kriterier som avtales mellom de tillitsvalgte og bedrift

- Tillegg for arbeidstaker som utfører arbeid som arbeidsleder     eller saksbehandler

Nivået på tillegg avtales mellom bedrift og tillitsvalgte.

Det er anledning til å avtale resultatlønn som et tillegg til pkt. 1 og 2. Partene på bedriften avgjør størrelse og kriterier. Som eksempel på kriterier kan nevnes:

- Mersalg under tidligere definerte arbeidsoppgaver

- Reduksjon av drift utgifter ved bruk av bil

- Material- og verktøybesparelse

- Reduksjon av uproduktiv tid

Gevinst som er basert på generelle kriterier, fordeles på samtlige arbeidstakere eller definerte grupper. I de tilfellene hvor innsparelser er tilknyttet bestemte kundeforhold skal innsparingen/gevinsten fordeles på de arbeidstakere som er på oppdraget.

4. Offshore

Vedrørende lønnsbestemmelsene for arbeid offshore viser partene til Offshore-avtalen.

5. Inshore

Ved arbeid Inshore betales et ulempetillegg på 5 % av § 3 A pr. time for fagarbeidere.

Merknad:

Definisjon

Med dette menes anlegg i tilknytning til oljevirksomheten som er oppankret for kortere eller lengre tid i en viss avstand fra land og hvor sjøtransport er nødvendig. Ulempetillegg for inshorearbeidet tar sikte på å gi kompensasjon for:

- Adkomst til arbeidsplassen med båt.

- Provisoriske heisinnretninger i forbindelse med adkomst til plattformen (ikke kurv).

Få muligheter til å forlate arbeidsstedet i hviletiden.

Det er adgang til å avtale månedslønn ved den enkelte bedrift. Det forutsettes at forhandlinger om overgang fra timelønn til månedslønn føres med de tillitsvalgte og at enighetsprotokoll settes opp.

Ved månedslønn gjelder følgende forutsetninger:

Det forutsettes at alle som omfattes av Landsoverenskomsten for elektrofagene ved bedriften avlønnes ved en slik avtale.

Ved bruk av månedslønn gjelder alle Landsoverenkomstens bestemmelser, men med omregningsfaktor på 162,5 timer pr måned.

Avvik fra den faste månedslønnen utbetales den kommende måneden.

Månedslønn utbetales 11 måneder i året. I juni utbetales feriepenger pluss 1/26 av den faste månedslønnen.

Månedslønnede beholder sin månedslønn uavkortet også i måneder med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai, med mindre retten til godtgjøring tapes i henhold til bestemmelsene i § 12.

Oppsigelse av avtalen er i henhold til HA kap IV.

1. Bastillegg skal utgjøre 6 % i tillegg til § 3 A lønn. Det er kun fagarbeidere som kan utnevnes som baser.

2. Bastillegg betales under følgende forutsetninger:

- Når samlet arbeidstid på et oppdrag utgjør minst 400 timer og består av minst 3 arbeidstakere på deler av oppdraget, skal det ved utnevnelse av bas betales bastillegg for hele arbeidet.

- Et oppdrag defineres som et prosjekt som utføres sammenhengende selv om det er delt opp i flere ordrenummere.

- Ved større oppdrag og anlegg iht. § 9 hvor det er iverksatt rotasjoner, oppnevnes baser i tilstrekkelig antall for å dekke behovet på anlegget.

- I spesielle tilfeller kan man på den enkelte bedrift avtale at bastillegg skal betales selv om forutsetningene i denne bestemmelse ikke er oppfylt.

1. Mønstring skal skje direkte på bedriften, uansett avlønningsform, med mindre annet er bestemt.

2. Mønstring kan skje direkte på arbeidsstedet til fastsatt arbeidstid ved reiser inntil 20 km hver vei ved bruk av bil, eller 20 minutter ved bruk av offentlig transportmiddel.

Merknad:

Der hvor ferjeforbindelser eller lignende varige trafikkforhold vesentlig endrer reisetiden for bruk av bil, kan avtale om endret mønstringstidspunkt inngås med bedriften.

3. Ved arbeid i lønnssystemene i § 4 betales reisetid utover 20 km eller 20 min. med fastlønn + fagarbeidertillegg (§ 3 A og § 3 C). Ved fastlønnsoppdrag lønnes tid utover 20 km eller 20 min med §§ 3 A + 3 C + 3E.

4. Dokumenterte medgåtte reiseutgifter godtgjøres med maksimalt bedriften som utgangspunkt.

5. Bedriften kan beslutte å sette opp fellestransporter. I slike tilfeller er oppmøte bedriften. I den enkelte bedrift kan man inngå avtale om annet oppmøtested. Oppmøtetid er på bedriften tidligst 20 minutter før arbeidstidens begynnelse.

6. Den avtalte arbeidstid i bedriften kan, innenfor normalarbeidsdagens lengde (0700-1700), tilpasses arbeidsstedets mønstringstidspunkter hvis oppdraget har varighet utover 5 dager.

1. Generelt

Bedriften kan ikke pålegge sine arbeidstakere å benytte egen bil i arbeidet, like lite som arbeidstakeren kan kreve å få benytte egen bil mot den fastsatte godtgjørelse. Partene på den enkelte bedrift kan inngå avtale om at arbeidstakerne nytter egne biler i bedriftens tjeneste. Om slik avtale inngås, betales:

2. Godtgjørelse for inntil 9000 km

Bilgodtgjørelse betales med kr 3,00 pr. km. (Tromsø kr.3,05 pr.km)

3. Tillegg for passasjerer

I den utstrekning vedkommende arbeidstaker må ta med passasjerer i sin bil når han bruker denne i bedriftens tjeneste, betales kr 0,50 i tillegg pr. km for hver passasjer.

4. Godtgjørelse for over 9000 km

Km-godtgjørelsen under pkt. 2 forutsetter at arbeidstakeren ikke benytter egen bil i bedriftens tjeneste i større utstrekning enn 9000 km i en 12 mnd. periode. Ved overstigende km-antall betales kr 2,40. (Tromsø kr.2,45 pr.km)

5. Korte kjørestrekninger

For korte kjørestrekninger i by- og tettbygd strøk er partene enige om at det kan treffes særskilt ordning på bedriftsplanet.

6. Transport av materiell

For transport av materiell betales kr 0,50.-pr. km. Godtgjørelsen dekker transport av verktøy, instrumenter, materiell og annen ikke personlig utrustning som trenges for tjenestens utførelse i den utstrekning det kan få bagasjeplass og ikke medfører unormal slitasje.

7. Avtale om en fast årlig godtgjørelse med lavere km-godtgjørelse

Det er også adgang til å inngå avtale om en kombinasjon av fast årlig godtgjørelse med et lavere beløp i godtgjørelse pr. km (Jfr. Riksskattestyrets rundskriv nr. 431.)

8. Utbetaling av bilgodtgjørelse

Opptjent bilgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis hver 14. dag på grunnlag av attestert kjørelengde i henhold til kjørebok og timelister hvis ikke annen avtale om oppgjørsformen er inngått på bedriften.

 

1. Akkordmultiplikator land: 1.345

2. Merknad:

Vedrørende akkordmultiplikator er følgende punkter innkalkulert:

110-12 Tilrettelegging
110-13 Tegninger
110-14 Oppgave over materiell og utstyr
110-27 Opprydding og fjerning av avfall
120-10 Transporttillegg

Det er partenes forutsetning at de innkalkulerte punkter holdes innenfor følgende rammer:

- Oppfølging og tilrettelegging av arbeidsplassen i samråd med arbeidsgiver og innenfor de rammer bedriften har lagt i forbindelse med etablering av arbeidsoppdraget.

- Mindre oppretting av tegninger og enklere koblingsskjemaer.

- Rekvirere/bestille materiell med bakgrunn i utleverte mengdeberegninger/kalkyleunderlag.

- Fjerning av eget avfall til oppsatte containere maks. 50 meter fra bygningens yttervegg.

- Transport av bærbart materiell innenfor maks. 100 m fra bygningens yttervegg og under 8 etasjer. Disse forhold skal ikke registreres eller føres egne timer for.

For forhold utover det foranstående hvor akkordtaker/bas pålegges betydelig styring av arbeidsoppdraget så som prosjektering, oppfølging av forandring og/eller tilleggsarbeider, byggemøter, kontakt med konsulent, arkitekt, byggeleder oppdragsgiver o.l. er disse å oppfatte som administrative oppgaver. Betaling for slike forhold tar utgangspunkt i Landsoverenskomstens § 3 E, pkt. 2 tilpassing for administrative oppgaver, og avtales i den enkelte bedrift før arbeidet påbegynnes.

3. I listeakkorden kan inngå følgende:

Akkord ifølge liste
Dagtid
Fastlønn for arbeid som ikke utføres i akkord. (Jfr. § 3 A)
Arbeid utover begrensningene i § 4 A, pkt. 2 akkord 05-07 avtaler
Ovennevnte inngår i akkordfordelingen.

4. For lærlinger under Reform 94 som deltar i akkord tilbakeføres kr 8,- pr. lærlingtime av akkordoppgjøret til bedriften.

1. Akkordtariffen land jfr. § 4 B

2. Produktivitetsavtale for skip jfr. § 4 B

3. Produktivitetsavtale for virksomhet onshore jfr. del 14

 

 

1. Bedriften og de tillitsvalgte forhandler frem en rammeavtale. Fra forhandlingene settes opp protokoll, som skal inneholde vilkår for avtalen. Oppsigelsesfrist er iht. HA Kap.IV. Forutsetning ved en eventuell oppsigelse er at alle oppdrag hvor det er skrevet akkordseddel iht. § 4 B blir avsluttet.

2. Når det er inngått avtale mellom bedrift og tillitsvalgt, kan arbeidstaker og arbeidsleder/saksbehandler inngå avtale på det enkelte oppdrag, de tillitsvalgte skal ha kopi av alle inngåtte avtaler. Blir ikke disse enige, er akkordtariffen § 4 A eller produktivitetsavtalen for skip tilbakefallsregelen.

3. Systemet kan benyttes eksempelvis der kontrakten med kunden er basert på en fast pris eller fast timetall. Systemet dekker nyanlegg, rehabilitering og arbeidsoppdrag hvor § 4 A samt PAS er lite egnet, der det kan beregnes produktivitet basert på et fast timeantall, totalsum, slump eller enhetspriser. Systemet baseres på samarbeid i alle ledd i den valgte arbeidsoppgave eller prosjekt. Det forutsettes at de berørte arbeidstakere før arbeidet igangsettes og under arbeidets gang får innsikt som gir et best mulig grunnlag for å vurdere forutsetningene for en avtale.

4. Montørleder utpekes av bedriften, produktivitets/akkordtaker av arbeidstakerne/tillitsvalgte.

5. Garantert minstelønn ved alternativ produktivitetsavtale er minst kr 121,83 for landbasert virksomhet, samt kr 123,97 for produktivitetsavtalen for skip og fastlegges mellom partene på bedriften (se merknad). I tillegg til garantilønn skal det utbetales overskudd knyttet til forbedret produktivitet. Hver annen måned foretas regulering av forskuddsbetaling på grunnlag av foretatte beregninger som viser opparbeidet beløp. Ut i fra dette skal det utbetales forskudd på minst 50 % av antatt overskudd over avtalt garantilønn. Detaljer i prosjektet avtales mellom bedrift, montørleder og produktivitetsleder. Med detaljer menes rutiner vedrørende oppfølging av timeforbruk, fremdrift, materiellforbruk og registrering av ekstraarbeid som vil påløpe under arbeidets gang. Overskudd utbetales senest 2. lønningsdag etter at produktivitetsoppgaver er levert av vedkommende produktivitetsleder, dog ikke utover 4 uker.

Forhold med betydning for produktiviteten kan være:

- Forbrukt tid i forhold til kalkulert tid

- Planlegging og tilrettelegging

- Omfang av uproduktiv tid

Merknad 2:

Produktivitetslønn og resultatlønn knyttet til helse, miljø og sikkerhet kan ikke benyttes som kriterier i et lønnssystem avtalt etter § 4 B.

C. Produktivitetsavtale for virksomhet onshore

Onshore

Vedrørende produktivitetslønnssystem for onshorearbeid viser partene til Produktivitetsavtale for virksomhet onshore.

D. Produktivitetsavtale for skipsinstallasjon

Vedrørende produktivitetslønnssystem for skipsinstallasjoner vises det til Produktivitetsavtalen for skipsinstallasjoner (PAS)

E. Tariffgebyr

Gebyr for administrasjon av akkordtariffordningene

Bedriften avsetter for hver lønningsperiode 0,3 % av den samlede lønnsmassen innen LOK som gebyr for administrasjon av akkordtariffordningene innen land, skip og onshore. Beløpet innbetales til EL & IT Forbundets respektive distriktskontor hver annen måned med samme forfall som arbeidsgiveravgiften.

Gebyret beregnes i prosent av:

1. Timelønn (§ 3 A, B, C, D, E) inkl. fagarbeidertillegg.

2. Akkordlønn (akkordforskudd, akkordoppgjør § 4 A og B).
        Produktivitetslønn onshore (forskudd og overskudd) § 4 C.

3. Produktivitetslønn skip (forskudd og overskudd) § 4 D.

4. Lønn for arbeid som ikke utføres i akkord.

5. Lønn under sykdom i arbeidsgiverperioden.

 

 

1. Innledning

NELFO og EL & IT Forbundet erkjenner den store betydningen som økt kompetanse har for den enkelte, bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder spesielt etter- og videreutdanning av den enkelte fagarbeider innen elektrofagene, men også den enkelte ansattes mulighet for videreutdanning, jfr. også bestemmelsene i Hovedavtalen kap. XVI.

Partene understreker verdien i at arbeidstakerne øker sine kunnskaper og styrker kompetansen. Bedriftene må legge stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte ved eksterne og interne tilbud. Ansvar for utvikling av slik kompetanse påhviler bedriftene, ansatte og partene etter denne overenskomsten.

Kompetanseutvikling må bygge på bedriftens nåværende og fremtidige behov og den enkelte ansattes behov for etter- og videreutdanning i forhold til stilling og arbeidssituasjon.

2. Opplæringsutvalg

Bedriftens forhandlingsutvalg fungerer som opplæringsutvalg med mindre partene ved bedriften blir enige om å opprette eget opplæringsutvalg.

Utvalget skal foreta kartlegging og initiere tiltak i samsvar med bestemmelsene i Hovedavtalen kap. XVI, og herunder:

- kartlegge den enkelte ansattes nåværende kompetanse

- kartlegge bedriftens behov for nåværende og fremtidig kompetanse

- kartlegge den enkelte ansattes behov for etter- og videreutdanning i forhold til stilling og arbeidssituasjon

- utarbeide forslag til opplæringsplaner

- følge opp planlagt etter- og videreutdanning i bedriften.

3. Kartlegging

Bedriftens og den enkelte ansattes nåværende kompetanse

Nåværende kompetanse i bedriften kartlegges ved at den enkelte ansattes kompetanse dokumenteres årlig. Dokumentasjon skal, foruten personlige data, inneholde formell utdanning, dokumenterte kurs, sertifikater og spesifisert praksis.

Bedriftens behov for nåværende og fremtidig kompetanse

Bedriften skal legge fram sine mål og planer for sin virksomhet. I samarbeid med de tillitsvalgte skal bedriften i regi av opplæringsutvalget foreta kartlegging av nødvendig kompetanseutvikling for å møte forannevnte mål og planer. Det skal vurderes både omfang og type opplæringsbehov.

Den enkelte ansattes behov for etter- og videreutdanning i forhold til stilling og arbeidssituasjon

Den enkelte ansatte skal årlig beskrive sine behov for kompetanseutvikling i forhold til stilling og arbeidssituasjon. Denne kartleggingen bør skje ved skriftlig henvendelse til den enkelte.

Forholdene skal også legges til rette slik at den enkelte ansatte kan fremkomme med behov for eller ønsker om kompetanseutvikling i forhold til fagenes utvikling.

4. Opplæringsplaner og kurstilbud

På bakgrunn av den gjennomførte kartleggingen skal opplæringsutvalget utarbeide forslag til opplæringsplan for bedriften, eventuelt grupper og/

eller den enkelte ansatte. Der hvor det er gap mellom bedriftenes nåværende kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller med andre virkemidler.

I lys av den spesielle utviklingen i elektrobransjen innebærer ovennevnte bestemmelser at alle ansatte over en periode på to år skal få tilbud om etter- og/eller videreutdanning. Der dette praktisk ikke kan gjennomføres, kan perioden forlenges med ytterligere ett år.

Slike tilbud skal minst

- enten følge én av modulene i de til enhver tids gjeldende læreplaner

- eller bestå av EL & IT/NELFO/ELBUS- eller produktkunnskapskurs

- eller internt utarbeidede kurs i bedriften.

Det forutsettes at valg av tilbud skal være relevant og kompetansegivende, og at partene på bedriften er enige.

Etterutdanning, som er avtalt gjennomført innenfor ordinær arbeidstid, betales i henhold til § 3 A og § 3 C. Deler av etter- og videreutdanning kan gjennomføres utenfor ordinær arbeidstid.

Opplæringsplanen i den enkelte bedrift skal videre omfatte krav om etterutdanning og krav om kunnskap som følger av forskrifter om sikkerhet i elektriske anlegg. I planene skal det fremgå at alle ansatte får et reelt tilbud om etterutdanning i forhold til slike bestemmelser. Etterutdanning knyttet til forskrifter om sikkerhet i elektriske anlegg er den enkelte ansatte forpliktet til å gjennomføre. Slike kurs betales i henhold til § 3 A og § 3 C.

Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar.

5. Oppfølging

Opplæringsutvalget skal følge opp planlagt etterutdanning ved bedriften. Utvalget har en særlig plikt til å påse at alle ansatte over en periode på to år, eventuelt tre år i henhold til § 5.4 foran, har fått tilbud om etter- og/eller videreutdanning.

Partene er enige om å nedsette et sentralt partssammensatt opplæringsutvalg. Utvalget skal utvikle hjelpemidler til støtte for bedriftenes opplæringsutvalg.

Det sentrale utvalget skal også følge opp den generelle utviklingen og bistå partene i den enkelte bedrift dersom det oppstår problemer eller uenigheter i tilknytning til forståelse av denne avtalen. Hovedorganisasjonene LO og NHO kan også bistå i denne sammenhengen, jfr. Hovedavtalens § 2-3.

6. ELBUS

Pr. 31.05.00 er ESU og ELBUS slått sammen til én stiftelse og videreføres som ELBUS. Det nye ELBUS ivaretar forpliktelsene som lå i de tidligere stiftelser.

Elektrobransjens utviklingssenter (ELBUS) finansieres gjennom en avgift som medlemsbedriftene innbetaler seks ganger pr. år. Avgiftens størrelse er satt til 0,35 % beregnet av bedriftens lønnsmasse innen LOK-området.

Partene skal vurdere avgiftens størrelse og midlenes anvendelse når innholdet av eventuell nasjonal EVU reform er kjent.

§ 6 Fagopplæring

Det er i bransjens interesse at bedriftene tilrettelegger for et kontinuerlig inntak av lærlinger for å sikre rekrutteringen til fagopplæringen og elektrofagene spesielt. Partene på den enkelte bedrift bør i samarbeid med alle ansatte bidra til et godt læringsmiljø for lærlingene.

Opplæringen skal foregå i overensstemmelse med Lov om Fagopplæring i Arbeidslivet (LFA) med tilhørende forskrifter og gjeldene læreplan for faget. Lærebedrifter som påtar seg opplæring av en eller flere lærlinger, må kunne gi opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplan, og ha en faglig utdannet person som forestår opplæringen (faglig leder). For elektrofagene vises det i denne sammenheng til Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE).

Tilsynsansvarlig for lærlingene (henv. LFA § 8) og faglig leder har en viktig rolle når det gjelder å følge opp opplæringen av lærlinger i den enkelte bedrift. Tilsynsansvarlig skal få nødvendig tid til å følge opp lærlingen i samarbeid med faglig leder.

Såvel tilsynsansvarlig som den fagarbeider som faktisk står for opplæringen må få nødvendig kunnskap om gjeldende fagopplæringssystem for å kunne gi god veiledning og opplæring.

Forøvrig gjelder følgende avtale mellom partene.

1. Antall lærlinger

Antall lærlinger skal stå i følgende forhold til antall fagarbeidere:

1 lærling for 1-3 fagarbeidere
2 lærlinger for 4-6 fagarbeidere
3 lærlinger for 7-9 fagarbeidere
4 lærlinger for 10-12 fagarbeidere
5 lærlinger for 13-15 fagarbeidere
og videre 1 lærling for hvert fylte to-tall fagarbeidere.

I henhold til autorisasjonsbestemmelsene ønsker partene å presisere at en fagarbeider ikke kan ha tilsyn for flere enn to lærlinger eller hjelpearbeidere under utførelse av sitt arbeid. Det henvises for øvrig til § 2 vedrørende en lærlings rettslige stilling og ansettelsesforhold.

2. Planlegging av opplæringen

Faglig leder i samarbeid med lærling skal planlegge opplæringen med bakgrunn i det enkelte fags læreplan. Planen fremlegges for den som skal stå for opplæringen (instruktør) og tilsynsansvarlig.

Bedriften står fritt til å velge rekkefølgen på de læreplanmål det gis opplæring i forhold til. Arbeidsmengde, ordretilgang, årstid vil kunne spille en rolle for den periodeplanen som legges.

3. Gjennomføring av opplæringen

Opplæring skal foregå etter ovennevnte plan (punkt 2). I elektrofagene skal det føres arbeidsbok. Lærlingen fører selv arbeidsboken og sørger for at den som står for opplæringen attesterer regelmessig. Faglig leder i samarbeid med tilsynsansvarlig plikter å føre den nødvendige kontroll med opplæringen.

Lærlinger skal arbeide under stadig veiledning og kontroll, og kan ikke benyttes til selvstendig å utføre arbeid på elektriske anlegg. Fagarbeidere som er overlatt ansvar for lærlinger, plikter å gi disse opplæring og instruksjon og sørge for at de får delta i utførelse av praktisk arbeid i henhold til opplæringsplan og planlagt opplæring, samt påse at lærlingen fører arbeidsbok i overensstemmelse med opplæring.

Det skal gjennomføres jevnlige lærlingesamtaler, minst hvert halvår. Lærlingen skal da få tilbakemelding om sin progresjon i opplæringen og grad av måloppnåelse i henhold til opplæringsplan.

Bedriften stiller til lærlingens rådighet aktuelle lover og regelverk som for eksempel forskrifter og normer som er nødvendig i henhold til opplæringsplan eller som lærling og montør i gjennom bedriftenes internkontroll er pålagt å følge.

4. Fagprøve

Fagprøven skal som hovedregel avvikles ved læretidens slutt, og normalt være avsluttet senest innen to månder etter dette tidspunkt. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen - såfremt han/hun består prøven, og forsinkelsen ikke skyldes ham/henne - krav på å få etterbetalt differansen mellom lærlinglønn og fagarbeiders lønn for tiden utover 1 måned.

Bedriften melder kandidaten opp til fagprøven. Prøvenemnda har ansvar for å arrangere fagprøven i henhold til LFA, retningslinjer for den praktiske delen av fagprøven og vurderingsforskriften. Yrkesopplæringsnemnda utsteder fagbrev på grunnlag av bestått fagprøve. Består kandidaten ikke prøven, forlenges læretiden, og kandidaten gis adgang til å avlegge ny prøve.

Det er i partenes interesse å tilrettelegge for at representanter for partene kan være medlemmer av prøvenemndene, og på denne måte være det siste kvalitetssikrende ledd i fagutdanningen.

5. Lønn ved skolegang

Bedriften betaler lønn i henhold til § 3 A for den tid lærlingen går på skole.

§ 7 Ordinær arbeidstid

1. Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Den daglige arbeidstid legges i tiden mellom kl. 07.00 til kl.17.00 de første 5 virkedager i uken, og lørdag i tiden kl. 07.00 til kl. 13.30. Nyttårsaften er fridag, og julaften slutter arbeidet kl.12.00. Ved 6-dagers uke skal det arbeides ordinær tid på påskeaften og pinseaften, når arbeidstakeren ikke har fri etter fastsatt arbeidstidsinndeling.

2. Ved fastsettelse av arbeids- og hviletider skal det forhandles med bedrift og de tillitsvalgte eller deres organisasjoner. Inndelingen bør så vidt mulig være ensartet for alle bedrifter i samme by.

3. For så vidt enighet om tidsinndeling ikke oppnås, skal følgende inndeling gjelde: 6-dagers uke (med fri annen hver lørdag). De første 5 virkedager i uken kl. 07.30-11.00 og kl. 11.30-15.00. De lørdager det arbeides kl. 07.30-10.00 og kl. 10.30 til 13.00. Partene er enige om at det kan avtales 5-dagers arbeidsuke med fri hver lørdag. 5-dagers uke (med fri hver lørdag). Kl. 07.30-11.00 og kl. 11.30-15.30.

Hvor de lokale parter måtte ønske det, er det adgang til med hovedorganisasjonenes medvirkning å gjennomføre en arbeidstidsinndeling tilpasset de øvrige fag på byggeplassene.

Fleksibilitet

Se bilag 12 – Ferie m.v.

§ 8 Overtid og skiftarbeid

1. Overtidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid.

2. Overtidsarbeid kan anvendes i den utstrekning som gjeldende lov hjemler. Overtidsarbeid bør innskrenkes til det minst mulige og i særdeleshet ikke overdrives av eller overfor den enkelte arbeidstaker.

3. Arbeidstakere skal også innenfor rammen av den i loven fastsatte begrensningen av adgangen til overtidsarbeid enkeltvis være berettiget for fritakelse for overtidsarbeid ved særlige anledninger som møter m.v. samt også av andre private grunner.

4. Partene på bedriften kan bli enige om at overtid avspaseres.

Tid for avspasering skal avtales. Det skal tas hensyn til bedriftens sysselsettingssituasjon.

Partene på bedriften kan bli enige om at det etableres et administrativt system slik at timelønnen tilbakeholdes og utbetales når avspasering finner sted. Overtidstillegget betales ut fortløpende iht. de ordinære lønnsperiodene.

1. Overtidsarbeid betales med følgende tilleggsprosent: De 5 første virkedagene betales overtid med 50 % inntil kl 21.00 og deretter 100 %. For arbeid som forlanges påbegynt etter kl 06.00 innenfor ordinær arbeidsdag, betales 50 % tillegg frem til ordinær arbeidstids start.

2. Arbeid på lørdager og dager før helligdager etter den ordinære arbeidstid og arbeid på søn og helligdager inntil ordinær arbeidstid betales med 100 % tillegg. I de tilfeller arbeidstidsordningen på den enkelte bedrift hjemler fri hver lørdag skal arbeid på lørdager betales med 50 % i tillegg inntil kl. 12.00 og deretter med 100 % tillegg.

3. Overtidstillegg i prosent betales med følgende satser fra 15. mai 2003:

                      50 %                      100 %
Fagarbeider     78,88                     157,76
Hjelpearbeider 70,78                     141,56

Lærlinger

Når lærlinger arbeider overtid, benyttes overtidssatsene for hjelpearbeider.

Overtidssatsene reguleres pr. 15. mai hvert år fra gjennomsnittsfortjeneste for fagarbeidere foregående år, tillagt det generelle tillegg. Grunnlaget for regulering er SSBs indeks avtale 60 elektrofagene.

Merknad:

Det forutsettes at SSBs indeks skal være tilnærmet lik kolonne 6+9 i tidligere NHOs statistikk.

1. Det skal være pause på minst en halv time før overtidsarbeid av mer enn 2 timers varighet. (AML § 51 nr. 1, siste ledd). Pausen betales slik: Legges pausen før ordinær arbeidstids slutt betales denne med samme timelønn som bevegelige helligdager. Legges pausen etter ordinær arbeidstids slutt, kommer overtidsgodtgjørelse i tillegg.

2. Matpenger

Arbeidstaker som har arbeidet ordinær arbeidstid og som blir pålagt overtid samme dag, betales hvis mat ikke skaffes av oppdragsgiver eller arbeidsgiver kr 56,- i matpenger dersom overtidsarbeidet varer minst 2 timer. Ved overtidsarbeid som vil vare utover 5 timer, forutsettes at bedriften sørger for ytterligere forpleining, eventuelt at det avsettes et beløp til dekning av matutgifter.

1. Ved skiftarbeid kan to- eller tre-skiftsordninger avtales, som helkontinuerlig skift.

Ved omregning fra normal arbeidstid, 37,5 timer pr. uke, til avvikende arbeidstidsordninger, brukes nedenstående tabell ved kompensasjon av lønn:

Fra 37,5 timer - 36,5 timer 2,74 %

Fra 37,5 timer - 35,5 timer 5,64 %

Fra 37,5 timer - 33,6 timer 11,61 %

Kompensasjon for forkortet arbeidstid i forbindelse med skiftarbeid regnes av reell timelønn.

2. Som regelmessig skiftarbeid regnes sammenhengende arbeidsoppdrag av minst 14 dagers varighet. Arbeidet anses som sammenhengende selv om arbeidet ikke foregår på lørdag/søndag.

3. Før skiftarbeid settes igang skal partene konferere iht. Hovedavtalens § 9. For øvrig skal skiftplaner og skiftordninger settes opp og godkjennes iht. Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

1. To-skiftsordning - 36,5 timer pr. uke

Med to-skiftsordning forstås at arbeidstiden skifter vekselvis mellom dag og kveld (en uke dag, en uke kveld) i en oppsatt skiftplan. To-skiftsordninger kan kun avtales innenfor tidsrammen kl. 06.00-24.00 på ukens vanlige virkedager.

2. Kompensasjon

Kompensasjonen beregnes av § 3 A. Kompensasjonen dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 %. Kompensasjoner gis ikke for dagskift.

3. Tre-skiftsordning - 35,5 timer pr. uke

Med tre-skiftsordning forstås at arbeidstiden skifter mellom dag, kveld og natt (en uke dag, en uke kveld og en uke natt) i en oppsatt skiftplan. Tre-skiftsordninger kan kun avtales innenfor tidsrommet søndag kl. 22.00 til og med lørdag kl. 06.00.

4. Kompensasjon

Kompensasjon beregnes av § 3 A. Kompensasjonen dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 % for andre skift. Tredje skift utgjør 29,3 %. Dagskiftet kompenseres ikke.

5. Helkontinuerlig skiftordning - 33,6 timer pr. uke

Helkontinuerlig skiftordning er arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager, og som skifter mellom dag, kveld og natt i en oppsatt skiftplan.

6. Kompensasjon

Kompensasjon beregnes av § 3 A.

Kompensasjon gis ikke for dagskift. Andre skift dekker et ulempetillegg som utgjør 18,3 %. Tredje skift dekker et ulempetillegg som utgjør 29,3 %.

På lørdager etter kl. 13.00 og på dager før helligdager etter den ordinære arbeidstids slutt kompenseres for et ulempetillegg på 73,2 %.

På søn- og helligdager inntil kl. 22.00 betales med 73,2 %.

1. Dersom en arbeider ved overgang fra dag- til skiftarbeid eller omvendt i samme døgn (fra kl. 00.00 til kl. 24.00) får en lengre arbeidstid enn normalt i vedkommende døgn, skal vedkommende ha overtidsbetaling for de overskytende timer.

2. Overtid

Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal betales overtidstillegg for disse timer i tillegg til skift prosenten for vedkommendes skift.

G. Vaktordninger

Dersom det skal etableres vaktordninger ved en bedrift, forutsettes det at bedriften og de tillitsvalgte forhandler frem en rammeavtale for vaktordninger. Fra forhandlingene settes opp protokoll, som skal inneholde vilkår for avtalen. Oppsigelsesfrist er i henhold til HA Kap IV.

1. Landsoverenskomstens § 9, gjelder kun for arbeidstakere som ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem.

Eksempel:

En arbeidstaker som er ansatt hos bedrift X i Bergen, men som bor i Stavanger, har krav på diett ved arbeid f.eks. i Trondheim.

Ved arbeid i Stavanger mottas ikke diettgodtgjørelse. Har bedriften akseptert i ansettelsesvilkårene at arbeidstakeren kan bo i Stavanger, har vedkommende krav på diett ved arbeid i Bergen.

Merknad: For øvrig vises til § 2 angående endring av bosted.

2. Utenlandstillegg

For oppdrag i utlandet avtales betingelsene i den enkelte bedrift. Her må en ta hensyn til det enkelte lands bestemmelser for utenlandsk arbeidskraft.

Tillegg for arbeid i utlandet skal dog minimum være:

For oppdrag utenfor Skandinavia, men innenfor Europa: 5 % i tillegg til § 9 G
For oppdrag utenfor Europa: 20 % i tillegg til § 9 G

Statens regulativ for det aktuelle land gjelder.

1. Bedriften gir forvarsel til den/de arbeidstakere som er tiltenkt oppdraget så snart som mulig etter at et oppdrag foreligger.

2. Orientering gis før avreise til den eller de arbeidstakere som skal lede montasjen (bas). Orienteringen skal så vidt mulig gis av ansvarlig saksbehandler for vedkommende anlegg. I alle tilfeller skal arbeidstakerne få opplysninger om hvem dette er.

Orienteringen skal også omfatte verne- og miljøtjeneste på anlegget.

3. Ved arbeidsoppdrag som varer over 10 virkedager er partene enige om at bedriften må sørge for på et så tidlig tidspunkt som mulig å orientere de tillitsvalgte om forholdene på arbeidsstedet. Ved eventuell uoverensstemmelse avklares dette mellom partene på bedriften.

4. Alle arbeidstakere som skal delta i oppdraget tilstilles et skjema med all nødvendig informasjon. Kopi av disse skjemaer tilstilles de tillitsvalgte.

1. Private reiseforberedelser.

Private reiseforberedelser betales med timelønn iht. § 3 A. Under forutsetning av at overnatting finner sted utenfor hjemmet, betales private reiseforberedelser med 2 timer. Dersom det er nødvendig med lengre tid, kan den tid som er nødvendig avtales.

2. Betaling for reiseforberedelsene i bedriften betales etter § 3 A og inngår i akkorden.

I fastlønnsforhold etter § 3 E.

3. Fri ved hjemkomst etter utført oppdrag betales for 4 timer etter hjemkomsten når fraværet har vært mer enn 8 døgn. Har fraværet vært sammenhengende over 4 uker, betales for en dag (7 1/2 t). Ved hjemreise i anleggstiden i forbindelse med ferie eller høytider, gjelder ikke bestemmelsen når arbeidstakerne skal tilbake til anleggsstedet.

4. Bestemmelsene i pkt 1 og pkt 3 gjelder ikke når rotasjonsplan gir sammenhengende fri i 5 kalenderdager.

1. Ved arbeid utenfor bedriften, hvor arbeidstakerne ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, legges gangtidsbestemmelsene i Landsoverenskomstens § 3 H til grunn, dog slik at innkvarteringsstedet er utgangspunktet.

2. På anlegg med store interne avstander kan det gjøres avtale om gangtid i forbindelse med spisepause.

1. Ved oppstart og avslutning av anlegg betales reiseutgiftene etter regning, med hjemstedet som utgangspunkt. Reiser skal skje på en for begge parter rimeligste/hensiktsmessige måte. Reiser i forbindelse med oppstarting og avslutning av anlegg betales iht. Landsoverenskomstens § 3 A og tillegges akkorden. Reisemåte og tidspunkt for reisen skal avtales på forhånd med ansvarlig leder.

2. Bedriften plikter å tegne reise-/ulykkesforsikring for sine arbeidstakere. Hvis bedriften har forsikring for sine arbeidstakere fra tidligere, er den ikke forpliktet til å tegne ytterligere tilleggsforsikring.

3. Betaling av utgifter ved bruk av egen bil (km/kr) blir gitt når det foreligger avtale.

4. Reisetiden mellom anleggsted og hjemsted påføres timelisten med angivelse av den aktuelle tid og betales etter § 3 A. Reise utover ordinær arbeidstid og på fridager med tillegg etter § 8. Reiser på disse dager skal så vidt mulig unngås. Reisetid betales for reiser ved anleggets oppstart og avslutning, samt ved jul, påske, pinse og sommerferie.

5. Det gis en fri hjemreise etter 3 ukers tilstedeværelse på anlegget, forutsatt at det blir igjen minst 2 uker arbeid på anlegget. Hjemreise tilpasses høytider som jul, nyttår, påske, pinse og ferie ifølge ferieplan. Hvor det er naturlig kan flere anlegg slås sammen før fri hjemreise gis etter 3 uker. Reiseutgiftene betales mellom anleggsstedet og hjemstedet. Reise skal skje på en for begge parters rimeligst/hensiktsmessig måte.

Dersom det ikke oppnås enighet om rotasjonsplan, kan det innarbeides inntil 37,5 timer i løpet av en 3 ukersperiode.

1. Det kan på den enkelte bedrift etter godkjenning av oppdragsgiver avtales rotasjon- eller innarbeiding av tid for avspasering. Dette skal skje etter følgende retningslinjer:

- Det settes opp en rotasjonsplan. Dersom rotasjonsplan inneholder en daglig arbeidstid utover 10 timer, forutsettes denne godkjent av fagforening med innstillingsrett iht. AML.

- Hjemreisefrekvensen i pkt E 5 kan fravikes.

- For innarbeidet tid betales ikke overtidsgodtgjørelse.

- Reiseutgiftene betales mellom anleggsstedet og hjemstedet. Reisetid betales for reiser ved anleggets oppstart og avslutning, samt ved jul, påske, pinse og sommerferie.

- Hjemreise skal skje utenfor den normale arbeidstid. Såfremt det fremkommer ønske om å reise innenfor den normale arbeidstid, skal innarbeiding av tid avtales med bas eller ansvarlig leder.

- Ved avspasering av opparbeidet tid betales ikke kostgodtgjøring.

G. Utenbystillegg

Sendes arbeidstaker så langt bort at han ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem, betales han for den tid han har arbeidet et tillegg på 13.2 % til timelønnen (timelønn iht. § 3 A).

1. Bedriften skal sørge for tilfredsstillende kost og losji. Utgifter til kost kan betales etter regning eller etter diettsatser iflg. K. Det skal på forhånd avtales hvilken ordning som skal anvendes.

2. Losjigodtgjørelse. Bedriften betaler utgiftene vedrørende losji.

3. Dersom bedriften betaler utgifter til kost og losji etter regning, betales håndpenger iflg. K.4 i bilaget.

4. Kostgodtgjørelse brakke, messe og privat overnatting iflg. K.1 i bilaget.

5. Kostgodtgjørelse pensjonat/hotell iflg. K.2. i bilaget. I de tilfeller hvor diettsatsen på hotell/pensjonat ikke            dekker de reelle utgifter skal oppgjøret skje etter regning ved fremleggelse av bilag. Det skal på forhånd                                   avtales hvilken oppgjørsform som skal anvendes.

6. Kostgodtgjørelse under reiser til anlegget iht. pkt. E.4 iflg. K.3 i bilaget.

7. Kost- og losjigodtgjøring skal beregnes på den for bedriften gunstigste innkvarteringsmåte.

8. Ved avtale om rotasjon, innarbeiding eller overtid, skal det tas hensyn til muligheter for flere måltider og tidspunktene for måltidene.

9. Privat innkvartering. Hvor det etter ønske fra arbeidstaker avtales privat innkvartering (kost/losji) og hvor bedriften ikke betaler for innkvartering, betales diett iflg. K.1 pr. døgn og nattillegg iflg. K.5 såframt disse beløp ikke overstiger kostnadene ved innkvartering (kost/losji) som arbeidstakeren kunne vært innkvartert for på bedriftens regning. I slike tilfelle skal utbetales det beløp som bedriften har avtalt for innkvartering - (kost/losji). Gangtid ved denne ordningen betales ikke.

1. Ved innlosjering i brakkerigg eller hvor bedriften sørger for privat innkvartering, skal arbeidstaker ha adgang til telefon.

2. Retningslinjer for innlosjering på anleggsstedet. Hvor arbeidstakeren ikke innlosjeres på et hotell eller pensjonat, skal firmaet skaffe innlosjeringssted i nærhet av anleggsstedet som skal ha følgende minimumsstandard: Innlosjeringsstedet skal ligge slik at arbeidstaker minst mulig sjeneres av støy og larm fra maskiner og transportvogner. Arbeidstakeren skal ha enmannsrom.

Unntak fra denne bestemmelsen kan gjøres under spesielle forhold f.eks. ved arbeid på linkstasjoner o.l. Rommet skal inneholde: Bord med skuff, 2 stoler, låsbart garderobeskap, seng og sengelampe, speil, vannglass, håndklær og komplett sengeutstyr. Putevar, laken og dynetrekk skiftes hver uke. Rommet skal være utstyrt med gardiner og rullegardiner. Det skal være tilfredsstillende vaskemuligheter.

Merknad:

Med tilfredsstillende vaskemuligheter menes at vaskerom med varmt og kaldt vann og dusjbad er til stede i brakkeseksjonen. Der hvor varmt og kaldt vann på rommene er vanlig standard for de øvrige arbeidstakerne skal montørene også ha dette. Dette skal være klargjort før arbeidet påbegynnes. Rommet skal rengjøres minst 2 ganger i uken. På innlosjeringsstedet eller i tilknytning til dette skal det være eget spiserom med tilstrekkelig plass til samtlige arbeidstakere. Under hensyntaken til arbeidets varighet og antall arbeidstakere og såfremt særlige anordninger ikke er tilgjengelige, skal de ha et oppholdsrom stort nok til at firmaets ansatte kan oppholde seg der samtidig. Rommene skal ha små bord, gode stoler, leselamper og radioapparat. Hvor TV-apparat kan benyttes skal bedriften sørge for at anlegget søker å skaffe slike. Lisens for radio og TV betales av anlegget. Firmaet skaffer strykejern og adgang til vask av tøy for arbeidstakerne. Det skal være rom for tørking og oppbevaring av arbeidsklær.

Rommene skal være rengjort ved ankomsten. Bedriften sørger for at det er ordentlig kost ved innlosjeringsstedet. Når arbeidstakerne er interessert, er bedriften villig til å samarbeide med de ansatte om å legge forholdene til rette, slik at disse får mulighet til å delta i ulike former for fritidsaktiviteter. Kostgodtgjørelse ved slik innkvartering iflg. K.1 i bilag til avtalen.

3. Retningslinjer for privat innkvartering. Der hvor det enten er ønskelig eller formålstjenlig, kan avtales privat innkvartering. Privat innkvartering betyr i denne sammenheng leie av hybel, leilighet eller eventuelt hele hus. Slike innkvarterings steder skal være møblert og inneholde både bad og WC samt radio og TV. Lisens betales av anlegget iflg. I.2. Bedriften betaler utgiftene til husleie for slik innkvartering. Kostgodtgjørelse ved slik innkvartering iflg. K.1 i bilaget.

4. Elektromontør som arbeider om bord i båter som er i fart, skal hvis forholdene er til stede ha kost og losji som elektrikeren ombord.

1. Satsene i bilaget reguleres på samme tid som statens satser.

2. Inngåtte anleggsavtaler utgår ved avsluttet anlegg.

K. Bilag til avtalen

1. Diett, brakke messe og privat innkvartering pr. døgn kr 315,-
2. Diett hotell/pensjonat pr. døgn kr 349,-
3. Diett under reise 0-6 timer kr 0,-
        6-12 timer kr 250,-
        Over 12 timer kr 460,-
4. Håndpenger pr. døgn kr 63,-
5. Nattillegg ved privat innkvartering hvor
        arbeidstaker selv betaler utgiftene pr. døgn kr 71,-

A. Smussig arbeid

For særlig smussforhold betales et tillegg etter avtale mellom bedriften og vedkommende arbeidstaker, hvilke tillegg som skal benyttes avtales før arbeidet starter.

Normale forhold i forbindelse med nybygging og rehabilitering av alle typer anlegg utløser ikke tillegg for smuss.

Smusstillegg betales for det antall timer det arbeides under de ulike forhold. Ved arbeid hvor det kreves oljeklær, gummistøvler, gummihansker o.l., holdes disse av bedriften.

Smusstillegg I:

3 % av § 3 A for fagarbeider

Eksempler på anvendelse:

- Ved arbeid på bygg eller maskiner som er belagt med olje eller lignende

- Ved branntetting der det brukes brannhemmende masse

Smusstillegg II:

7 % av § 3 A for fagarbeider

Eksempler på anvendelse:

- Ved arbeid i fryserom i drift

- Ved rydding/reparasjon etter brann i elektriske installasjoner

- Ved arbeid i gruver

- Ved rehabilitering og riving der forholdene er ekstraordinært støvet/sotet/fettet/illeluktende

Smusstillegg III:

I ekstreme tilfeller kan det treffes særskilt avtale.

1. Det betales 10,2 % tillegg til timelønnen om bord på lastebåter og på dekk etter lasting og lossing av kull last. Dette tillegget betales inntil båten er rengjort i lasterom og på dekk. Tillegget betales også om bord i båter, i lasterom og på dekk etter lasting og lossing av uemballert fisk samt om bord i båter etter fiske og fangst hvor forholdene kan sidestilles med forannevnte punkt 1.

2. Det betales 7,3 % tillegg til timelønnen om bord i dampbåter, i fyrrom og bunkers. I damp- og dieselbåter hvor dørkplater er tatt vekk eller hvor hovedmaskinene er under overhaling, betales i maskinrom for dampbåter 7,3 %, for dieselbåter 13,9 % tillegg.

3. For arbeid i havarerte båter som ikke dekkes av punktene 1, 2 og 3 gis et smusstillegg som står i forhold til de ovenfor fastsatte prosentsatser.

4. Ovenstående smusstillegg omfatter ikke reparasjoner av maskiner og apparater når arbeidet utføres i verksted på land. For rengjøring av særlig smussige maskiner kan avtales tillegg.

Merknad:

Tilleggene regnes ut fra lønnssatsene i Landsoverenskomsten § 3 A.

Hjelpearbeidere og lærlinger gis samme tillegg som fagarbeidere.

1. Der hvor det er fare for at arbeidet kan medføre særlig fare for liv og helse, skal det før arbeidet påbegynnes drøftes forholdsregler for beskyttelse og tilfredsstillende verneutstyr.

2. Der en etter foranstående vurderinger i henhold til AML § 12 ikke kan benytte prestasjonslønnssystemet, betales med fastlønnsordningen, § 3 E.

3. Ved arbeid i høyder forutsettes at det brukes godkjente stillaser (konferer sikkerhetsregler for stillaser m.v.). Med stillas forstås kun anordning hvor stillaset er jordfast med plant gulv og betryggende rekkverk. Hvor betryggende anordning som ovenfor anført i annet avsnitt ikke er istandbragt, skal andre sikkerhetsmessige tiltak tilveiebringes, samtidig skal alltid 2 mann arbeide sammen, liksom det betales 5.9 % tillegg til timelønnen for høyder fra 7-12 meter og 10,2 % tillegg for høyder mellom 12-30 meter. For overstigende høyder treffes avtaler. For arbeid på fabrikkpiper og kirkespir (lynavledere o.l.) treffes særskilt avtale.

Merknad: Tilleggene regnes ut i fra lønnssatsene i Landsoverenskomstens § 3 A.

Med henvisning til Arbeidsrettens dom nr 1 og 2 av 2. september 1997 skal det betales høydetillegg for arbeid fra lift, mobilkran og traverskran i henhold til punkt nr 3. Høydetillegg skal generelt gis hvis anordningen er flyttbar under utførelsen av arbeidet mens arbeidstakeren befinner seg på plattformen, og det er forutsatt brukt på denne måten.

Eksempel: Det skal ikke gis tillegg ved bruk av rullestillas.

D. On- og inshore

Partene er enige om at der utgangspunktet for vurdering om smusstillegg kommer til anvendelse, er hvordan arbeidsforholdene normalt er i skaftene og på plattformer for øvrig on- og inshore arbeid. Spesielle smussforhold som avviker fra det som er normalt, betales etter avtale på stedet. Som eksempler på dette kan være: - sprøyting av sement på skott - innlasting av malmsig, reparasjoner etter brann o.l. Når det gjelder arbeid i høyder er partene enige om at retningslinjer som foreligger i Landsoverenskomstens § 10 C, pkt. 3 gjøres gjeldende for den tid arbeidet er godkjent utført fra båtsmannsstol i sikkerhetssele o.l.

1. Ferie gis i samsvar med Ferieloven.

2. Feriegodtgjøring som er opptjent i foregående opptjeningsår, skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, dog senest en uke før ferien inntrer. Ved fratreden skal opptjent feriegodtgjøring utbetales siste vanlige lønningsdag. Det skal gå fram av lønningsoppgjøret hvordan feriegodtgjøringen er regnet ut. Oppgjøret av feriegodtgjøringen kan utsettes til siste arbeidsdag dersom arbeidstakeren har varierende lønn.

3. Arbeidere med minst 3 måneders forutgående tjenestetid i bedriften, opptjener rett til feriegodtgjørelse i opptil 3 måneder ved pliktig tjeneste i militæret, i sivilforsvaret og heimevernet etter bestemmelsen i Ferielovens § 10 pkt. 5 a, b, c. Trygden betaler feriepenger av sykepenger, jfr. Ferielovens § 10 pkt. 4 a. I medhold av Ferielovens § 10 har hovedorganisasjonene avtalt at feriegodtgjøringen for slikt fravær skal utregnes på grunnlag av de samme fortjenestesatser som er utregnet i den enkelte bedrift til bruk for betaling av lønn for 1. og 17. mai.

4. Lovfestet ekstraferie for eldre arbeidstakere. Det er forutsetningen at arbeidstakernes ønsker når det gjelder avvikling av ekstraferien imøtekommes så langt som mulig. Hovedorganisasjonene er imidlertid enige om at ekstra ferie for eldre arbeidstakere ikke kan kreves henlagt til et tidspunkt som skaper vesentlige vanskeligheter for produksjonen eller systematisk ferieavvikling for bedriftens arbeidsstokk som helhet. Hvor dette er tilfelle, har bedriften rett til å kreve at arbeidstakeren velger et annet tidspunkt for avvikling av sin ekstraferie.

Vedrørende den 5. ferieuken se bilag 12.

A-ordningen

Til erstatning for arbeidsfortjeneste utbetales uke-, dag-, time-, eller akkordlønnede arbeidere som ikke er i ordinært arbeid på de nedenfor nevnte dager, en godtgjøring etter disse regler:

Godtgjøringen betales for nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag når disse faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.

Under henvisning til § 3 i Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947 er organisasjonene enige om at satsene for 1. og 17. mai skal samordnes med satsene for de bevegelige helligdager. Godtgjøring for bevegelige helligdager og betalingen for 1. og 17. mai skal innenfor den enkelte bedrift for voksne arbeidere fastsettes etter en gruppevis beregningsmåte såfremt partene ikke blir enige om å fastsette den tilsvarende i bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste for samtlige arbeidere. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriften kan bli enige om en annen betalingsordning.

Merknad:

Grunnlaget for bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter faste tillegg som fagarbeidertillegg, bastillegg og utenbystillegg. Alle faste tillegg skal tas med ved fastsettelse av bedriftens gjennomsnittlige timefortjeneste, herunder skifttillegg, bedriftsinterne tillegg, fagarbeidertillegg, bastillegg, utenbystillegg, inshoretillegg, akkordlønn, bonus, smussig arbeid, høydetillegg samt sokkelkompensasjon. Unntatt er kompensasjon for forkortet arbeidstid forutsatt at helligdagsgodtgjørelse beregnes ved at lønnsmasse divideres på faktisk arbeidet tid.

3. For de bevegelige helligdager i julen og nyttårshelgen benyttes foregående 3. kvartal som beregningsperiode. For de øvrige helligdager samt for 1. og 17. mai benyttes 4. kvartal. Disse bestemmelser er ikke til hinder for at partene på bedriftsplanet kan bli enige om en annen beregningsperiode. Hvis det innen overenskomstområdet gis generelle tillegg i tidsrommet etter beregningsperioden, skal disse tillegges ved utbetalingen av godtgjøringen.

4. Godtgjøringen utbetales for det antall timer som ville vært ordinær arbeidstid på vedkommende dag. Godtgjøringen reduseres forholdsvis hvis det etter gjeldende arbeidsordning ved bedriften drives med innskrenket arbeidstid på vedkommende ukedag. I godtgjøringen gjøres fradrag for dagpenger e.l. som arbeideren i tilfelle får utbetalt for vedkommende dag av arbeidsgiveren eller av trygdeinstitusjon som helt eller delvis finansieres ved pliktmessig bidrag fra arbeidsgiveren.

5. For unge arbeidere og lærlinger, kvinnelige og mannlige, fastsettes betalingen tilsvarende den gjennomsnittlige timefortjeneste i bedriften for disse arbeidere under ett, med mindre partene blir enige om en annen beregningsmåte.

6. For arbeidere ved bedrifter som praktiserer fastlønnssystemer, betales en godtgjøring beregnet etter den enkeltes timefortjeneste i den uke, høytids- eller helligdagen faller.

7. For ukelønnede arbeidere skal det være adgang til å avtale at de istedenfor godtgjøring etter ovenstående regler, skal beholde sin ukelønn uavkortet også i uker med bevegelige helligdager eller 1. og 17. mai.

a) I tillegg til den betaling vedkommende arbeider skal ha etter overenskomsten, utbetales skiftarbeidere for hvert fulle arbeidet skift på helligdager som faller på en ordinær ukedag, kr 30,00. Det regnes inntil 3 skift pr. helligdag. Som regel regnes tiden fra kl. 22.00 før vedkommende helligdag til kl. 22.00 på helligdagen, eventuelt siste helligdag. Ovennevnte bestemmelser gjelder i den utstrekning følgende dager faller på en ordinær ukedag: Nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag. Feriegodtgjøring beregnes av ovennevnte kr 30,00, derimot ikke skift- eller overtidsprosenter.

b) Skiftarbeidere som mister skift foran helligdager på grunn av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, skal ha godtgjøring for disse skift som for en helligdag. Hvis det tapes en del av skiftet på disse dager, skal godtgjøringen være forholdsvis etter den tid de taper.

II Opptjeningsregler

Rett til godtgjøring har arbeider som har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdager eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Når det gjelder denne opptjening, regnes de 3 helligdager i påsken som en enhet og de to helligdager i julen sammen med nyttårsdag som en enhet. For 1. og 17. mai gjelder reglene i § 3 om Lov om 1. og 17. mai av 26. april 1947.

1. Retten til godtgjøring tapes hvis arbeideren er fraværende både virkedagen før og virkedagen etter helligdagen. Retten til godtgjørelse tapes ikke hvis det er avtalt fri dagen før og dagen etter helligdagen med arbeidsgivers samtykke.

2. Retten tapes også hvis arbeideren forsømmer sitt arbeid enten virkedagen før eller virkedagen etter helligdagen, med mindre fraværet skyldes tjenestefrihet med arbeidsgiverens samtykke, ferie, legitimert sykdom, varetakelse av offentlig ombudsplikt eller annen uforskyldt fraværsgrunn.

3. Retten til godtgjøring tapes ikke for helligdager og 1. og 17. mai som faller innenfor tidsrom hvor arbeideren har ferie eller er permittert på grunn av driftsstans, men reglene ovenfor følges dog forsåvidt angår fravær siste virkedag før og første virkedag etter slik ferie- eller permisjonstid.

4. Dersom en arbeidstaker med minst 5 års sammenhengende ansettelse i bedriften blir oppsagt uten at det skyldes eget forhold, og oppsigelsesfristen utløper siste virkedag i april eller desember måned, skal arbeidsgiveren betale ham godtgjørelse for henholdsvis 1. mai og 1. januar.

IV Utbetaling

Godtgjøringen betales senest 2. lønningsdag etter helligdagen. For de helligdager som regnes som en enhet, betales den senest 2. lønningsdag etter henholdsvis 2. påskedag og nyttårsdag. Opphører tjenesteforholdet før dette tidspunkt, utbetales godtgjøringen sammen med sluttoppgjøret.

V

Godtgjøringen regnes som en del av arbeidsfortjenesten og tas med ved beregningen av feriegodtgjøringen. Den regnes ikke ved beregning av tillegg for overtidsarbeid.

§ 13 Sykelønnsordningen

Når den nye sykelønnsordningen trer i kraft 1. juli 1978, er Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Arbeidsgiverforening enig om at den tariffmessige sykelønnsordningen mellom organisasjonene opphører. Fra denne dato overtar folketrygden ifølge overgangsreglene utbetaling av sykepenger for syketilfeller som er inntruffet før 1. juli 1978.

For syketilfeller som inntreffer 1. juli eller senere skal arbeidsgiverne betale full lønn i en arbeidsgiverperiode. Da sykelønnsordningen har et fond, er LO og N.A.F. enig om at premien til den tariffmessige sykelønnsordningen for 2. kvartal 1978 som skulle innbetales i juli måned, skal bortfalle. Premier til denne ordningen som er trukket i arbeidstakernes inntekt i 2. kvartal i år, skal derfor tilbakebetales.

For bedriftssykekasser kan det gjennomføres tilsvarende regler dog slik at sykekassenes forpliktelser frem til 1. juli 1978 oppfylles.

§ 14 Korte velferdspermisjoner

I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 med endringer i 1976, 1982, 1990 og 1992 vedrørende likestilling mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det på alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner.

Ordningene skal minst omfatte følgende tilfelle av velferdspermisjon:

1. Permisjon ved dødsfall og for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakere, så som ektefelle/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn, permisjon ved begravelse av ansatte, slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan være representert.

2. Permisjon for undersøkelse, behandling og kontroll av tannlegespesialist og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor etter anvisning av lege.

Det dreier seg her om tilfelle hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfelle vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfelle faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder for korte velferdspermisjoner. Forøvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfelle som oftest være sykemeldt.

3. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.

4. Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelle i hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfelle i hjemmet, forutsatt at annen hjelp, f.eks. husmorvikar ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal få ordnet seg på annen måte.

5. Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus.

6. Permisjon ved flytting til ny fast bopel.

7. Permisjon i forbindelse med blodgivning dersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.

8. Permisjon for å følge barn første gang det begynner i barnehave og første gang det begynner på skolen.

9. Kvinner som ammer barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger og minst en halv time to ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil én time pr. dag. Betaling for dette er begrenset til maksimalt 1 time om dagen og opphører når barnet fyller 1 år.

Merknad:

- Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.

- Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordinær lønn.

§ 15Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår

År 2001 - med virkning fra 1.april gis et generelt tilegg på kr.1.

1. For elektromekaniske reparasjonsverksteder gjøres nåværende Landsoverenskomst og Del 1 i akkordtariffen gjeldende, dog således at det for disse bedrifters verkstedarbeid ikke fastsettes noen normallønnssats. Dette skal dog ikke nyttes til å senke det alminnelige lønnsnivå. Denne bestemmelse gjelder ikke for bedrifter som kommer inn under bestemmelse i Kgl. res. av 5. februar 1965. Lærlinger i elektromekaniske reparasjonsverksteder er underlagt de opplæringsbestemmelser som er fastsatt for denne faggruppe. For øvrig henvises til Landsoverenskomstens § 1.

2. Bedriften stiller til rådighet aktuelle lover og regelverk som for eksempel forskrifter og normer som er nødvendig og som montør i gjennom bedriftenes internkontroll er pålagt å følge. Ajourføring av forskriftene påhviler montørene og lærlingene på grunnlag av utleverte tillegg.

3. Vernearbeid

a) Partene er enige om nødvendigheten av å medvirke til at vernetjenesten fungerer etter sin hensikt, f.eks. ved å støtte skolering og informasjon av vernerepresentantene.

Partene er enige om at man innen organisasjonene NELFO-EL & IT etablerer et samarbeid i verne- og miljøspørsmål for senere å kunne vurdere behovet for et felles bransjeutvalg på området.

b) For førstehjelpsutstyr vises til retningslinjer i forskrifter fra Arbeidstilsynet.

c) Retningslinjer for spise-, vaske- og skifterom samt sanitære forhold. Vises til Arbeidstilsynets forskrifter.

I. Før et arbeid påbegynnes, plikter bedriften ved nybygg samt større forandringsarbeider å anvise spise- og hvilerom med tilfredsstillende oppvarming til opphold under hviletiden.

Standardiserte mobilbrakker for ovennevnte formål kan brukes. Rommet skal være låsbart og bedriften plikter å holde rommet ordentlig rent.

II. Utenom spise- og hvilerommet plikter bedriften å sørge for skifte- og vaskerom hvor det skal være anledning til - under regnvær eller når arbeidets art gjør det nødvendig - å få tørket arbeidsklær og fottøy. Rommet skal være låsbart for oppbevaring av gangtøy og arbeidsklær.

III. I tilslutning til ovennevnte rom skal det være et klosett for hver påbegynte 20. mann når det finnes urinaler.

IV. For andre arbeider skal bedriften, så snart forholdene tillater det, sørge for et sted for spisepauser, muligheter for å skifte og vaske seg og adgang til klosett.

Merknader:

Under henvisning til Arbeidsmiljøloven § 51 er følgende tilfredsstillende:

- Kafeer er fullgode spisesteder.

- I private hjem kan ethvert rom som er oppvarmet, rent, pent og skikkelig belyst, med mulighet til           å sitte ordentlig ved et bord, godkjennes som fullgodt spiserom.

- Kundebedrifter (industri). Kantiner og spiserom.

- I institusjoner som kirker, skoler, sykehus, anstalter o.l. må eksisterende spiserom/kantiner           anses som fullgode spiserom.

Retningslinjene gjelder inntil eventuelle forskrifter vedrørende bygningsbransjen fra Arbeidsdirektoratet foreligger.

4. Ved installasjonsarbeider med omfattende jernarbeid kan firmaene ha behov for å ansette mekanikere og sveisere til å utføre disse arbeider. Fagarbeidere lønnes etter § 3, fagarbeiderlønn, og de deltar i fellesakkorden etter overenskomstens bestemmelser. Vilkår for anerkjennelse som fagarbeider er bestått fagprøve i samsvar med Lov om fagopplæring i arbeidslivet etter utstått læretid på kontrakt, eller etter praksis i samsvar med lovens § 20.

5. Faste timelønnssatser og akkordmultiplikator reguleres pr. 15. mai i det mellomliggende år i tariffperioden i forhold til lønnsutviklingen i SSBs statistikk for voksne arbeidere i alt fra foregående år. Dog skal reguleringen minst tilsvare eventuelt tillegg som avtales mellom NHO-LO.

Merknad:

Det forutsettes at SSBs indeks skal være tilnærmet lik kolonne 6+9 i NHOs tidligere statistikk.

6. Arbeidstakere som inntil 15. mai 1980 har sortert under overenskomsten for elektro-, radio- og TV reparatører går fra 15. mai 1980 inn under Landsoverenskomsten for elektrofagene med tilhørende bestemmelser (se bilag 54.

7. Avtale om ELBUS (se § 5.6 og bilag 1).

8. Prosentvis trekk av fagforeningskontingent (se bilag 3).

9. Avtalefestet pensjon AFP (se bilag 10).

10. Kvalifikasjoner for elektrofag

NELFO og EL & IT understreker behovet for sikkerhet ved utførelse av arbeid på elektriske anlegg og utstyr. Partene vil derfor forplikte seg til å holde hverandre orientert om utspill og aktiviteter overfor myndighetene eller andre organisasjoner. Partene er videre innstilt på å samarbeide i spørsmål knyttet til regelverket innenfor dette området.

11. Bransjestatistikk

Partene er enige i at det er behov for en egen lønnsstatistikk for bransjen. Det nedsettes et felles utvalg for å utrede hvordan en statistikk skal etableres og administreres. Utvalget skal legge frem rapport innen 01.09.00. Partene vil med bakgrunn i utvalgets rapport fastsette dato for igangsetting av bransjestatistikken som i utgangspunktet skal komme ut 2 ganger i året.

Bransjestatistikken skal ivareta følgende forhold:
- Sum fastlønn inklusiv §§ 3 A, 3C, 3E
- Sum produktivitetslønn § 4 A og 4 B-
- Produktivitetslønn § 4 C
- Produktivitetslønn § 4 D
- Sum overtid
- Sum variable tillegg
- Prosentuelt sykefravær
- Antall ansatte

 

Partene nedsetter et utvalg som i tariffperioden skal se på bruken av velferdspermisjoner og andre permisjoner i forhold til lovendringer, hva som praktiseres i bedriftene som er omfattet av overenskomten og i det øvrige arbeidsliv. Utvalget skal starte sitt arbeid høsten 2000, og arbeidet skal være avsluttet innen 31.10.2001.

          Innenfor aktuelle fagområder skal inn- og utleie foregå etter følgende regler:

Inn- og utleie skal drøftes med de tillitsvalgte etter bestemmelsen i Hovedavtalens § 9.3 og i henhold til forskrift om inn- og utleie § 55 L. (AML § 55L)

Innleie skal kun foregå fra bedrifter som er godkjente opplæringsbedrifter og som har en egenproduksjon slik at bedriften tilfredsstiller kravene i lovens § 55 L nr. 1 (maks. 50 prosent av egne fast ansatte kan leies ut).

Dersom det i innleiebedriften avlønnes etter produktivitetslønn, skal innleide arbeidstakere delta i denne avlønningsformen.

Ved arbeid i fastlønn iht. LOK § 3 E i innleiebedrift kan utleiebedrift benytte egne fastlønnsavtaler dersom disse er inngått iht. til LOK § 3 E. For øvrig skal arbeidsvilkårene følge anleggsavtale/prosjektavtale.

Inn-/utleie kan kun foregå mellom bedrifter som har ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

Ved innleie fra utlandet skal utleiende bedrift skriftlig bekrefte at anleggsavtalen/-prosjektavtalen legges til grunn for arbeidsoppdraget.

Ved innleie under 10 prosent av tilsatte innen fagområdet skal forholdet drøftes med tillitsvalgte. Ved innleie utover 10 prosent av tilsatte innen fagområdet skal forholdet avtales med tillitsvalgte.

Næringslivets Hovedorganisasjon                                                                          Landsorganisasjonen i Norge

Tekniske Entreprenørers Landsforening                                                           EL & IT Forbundet

Bilag 1 Kompetanseheving, utviklingssenter m.m
Elektrobransjens utviklingssenter (ELBUS)

Fra 31.05.00 er ESU og ELBUS slått sammen til én stiftelse. Den nye stiftelsen ELBUS viderefører forpliktelsene til de to tidligere stiftelser.

1. ELBUS har som hovedoppgave å høyne kompetansen hos bransjens fagarbeidere og øvrige ansatte, spre kunnskap om forskning og utvikling og bidra til organisasjonsutvikling i bedriftene.

2. ELBUS kan bidra til å styrke etter- og videreutdanning i bransjen ved å støtte etableringen av regionale sentra eller opplæringskontor. De regionale instanser er selv ansvarlig for sin drift og finansiering av etterutdanningstilbud.

Dette skjer bl.a. gjennom kursavgifter og offentlig støtte. I enkeltstående tilfeller kan det gis støtte til de regionale læreinstansene hva gjelder lærekostnader, utstyr og kursmateriell. Det gis ingen lønnsstøtte til kursdeltakere eller bedrift vedrørende avvikling av kurs.

 

 

Bilag 2 Felles uttalelse fra NELFO og NEKF vedrørende Landsoverenskomstens § 9

Landsoverenskomstens § 9 gjelder kun for arbeidstakere som ikke kan ha nattkvarter i sitt hjem. Normalt har derfor § 9 som en hovedregel kommet til anvendelse der en bedrift har påtatt seg oppdrag i lang reiseavstand fra ansettelsesstedet (bedriften) og hvor arbeidstakerne har sitt bosted i nærheten av ansettelsesstedet. I tillegg har man i de senere år fått flere tilfeller hvor bedriften har akseptert at arbeidstakeren har sitt bosted langt fra ansettelsesstedet (bedriften) fordi de aktuelle arbeidsoppdrag så som i offshoresektoren også er i lang reiseavstand fra bedriften. Her har krav om bosted i nærheten av bedriften hatt liten eller ingen aktualitet. Erfaringene viser at det oppstår situasjoner der arbeidsoppdragene i lang reiseavstand fra ansettelsesstedet (bedriften) uteblir. Er denne situasjonen av permanent karakter, er partene enige om at skifte av bosted kan settes som en forutsetning for videre ansettelse. Slike forhold skal drøftes med de tillitsvalgte i hht. Hovedavtalens intensjoner. I slike tilfeller skal det gis kompensasjon etter § 9 for arbeidsoppdrag i en overgangstid. Overgangstiden gjelder fram til flytting er skjedd eller lovlig oppsigelsestid er utløpt. Er situasjonen den at sysselsettingen på reiseoppdrag svikter for korte perioder, f.eks. fra 3-6 måneder, kan det være aktuelt å inngå særskilt avtale om arbeid på bedriften (ansettelsesstedet) for å unngå oppsigelse eller permittering av de arbeidstakere som ikke kan eller ikke ønsker å bytte bosted. En slik avtale med den enkelte og godkjent av de tillitsvalgte skal gjøre det mulig å bli sysselsatt ved bedriften i denne perioden, ved at bedriften er behjelpelig med midlertidig innkvartering og uten at § 9s bestemmelser kommer til anvendelse. Det presiseres at en slik ordning er frivillig og forutsetter enighet hos begge parter. Krav om diett og annen reisegodtgjørelse er i enkelte tilfelle også blitt reist av arbeidstakere som er ansatt for å arbeide i umiddelbar nærhet av ansettelsesstedet, men som bor i avstand som krever overnatting.

Dette er forhold som i utgangspunktet faller utenfor § 9 med mindre bedriften tidligere har akseptert avstanden ved at diett og annen reisegodtgjørelse er utbetalt eller at forholdet til § 9 er avklart i ansettelsesavtalen. Det henstilles til partene i de enkelte bedrifter å etablere en praksis og et ansettelsesforhold for enhver arbeidstaker som er i samsvar med organisasjonenes intensjoner og tolkninger som her er framlagt. Det er videre av største betydning at forskjellsbehandling unngås.

Organisasjonene vil i denne forbindelse innhente løpende opplysninger om hvorledes denne avtalen tolkes og etterleves.

Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (NEKF)
Gunnar Grimnes Sign.

Norges Elektroentreprenørforbund (NELFO)
Wilhelm A. Andersen Sign.

Bilag 3 Avtale om retningslinjer for prosentvise trekk av fagforeningskontingent

1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingent bygger på bestemmelsene om dette i § 11-3 i Hovedavtalene for LO-NHO.

2.1 Det er en forutsetning at de opplysninger som blir tilgjengelig vedrørende den enkelte arbeidstaker og den enkelte bedrift, ikke blir benyttet i annen sammenheng enn i forbindelse med trekk av fagforeningskontingent.

3.1 EL & ITs lokale avdeling eller klubb er ansvarlig for å holde bedriften ajour med hvem det skal trekkes kontingent for, og følge opp dette. Det skal gis melding til bedriften om nye eller utmeldte medlemmer på egne standard meldingsblanketter.

3.2 Nye medlemmer trekkes fra første mulige trekkperiode (lønnsutbetaling)etter at skriftlig melding er gitt.

3.3 Stopp av trekk for utmeldte medlemmer skjer fra den påfølgende lønningsperiode etter at skriftlig melding fra forbund, avdeling eller klubb er gitt.

4.1 Kontingenten trekkes av bedriften ved hver utlønning.

Det trukne beløp overføres månedlig.

4.2 Kontingenttrekket foretas av hele det opptjente beregningsgrunnlaget i hver enkelt lønningsperiode. (Akkordetterskudd og feriepenger inkludert).

Beregningsgrunnlaget er arbeidstakerens brutto lønn som oppgis i kode 111-A samt trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser o.l. i lønns- og trekkoppgaven. Unntatt er honorar utover vanlig fortjeneste til medlem av styre og bedriftsforsamling samt erkjentlighetsgaver.

4.3 Den beregnede kontingent trekkes med prioritet etter skattetrekk pensjonspremie, opplysnings- og utviklingsfond, lavlønnsfond og bidragstrekk.

4.4 Ved overføring av kontingent til EL & IT skal det benyttes fortrykt bankgiroblankett, som sendes bedriften. Bedrifter som skriver ut betalingsblanketter fra eget EDB-anlegg, må legge inn den bedriftsidentifikasjon som finnes på de tilsendte blanketter. Klubben skal ha gjenpart av giroblanketten som benyttes ved innbetaling til EL & IT.

Bedriften skal i egen regi eller gjennom bank sørge for trekk av fagforeningskontingent og forsikringskontingent dersom denne er en del av medlemskapet, når tillitsvalgte - eller hvor tillitsvalgte ikke er valgt – EL & IT eller dets avdelinger krever det. EL & IT eller dets avdelinger skal gi bedriften melding om hvilke satser som skal benyttes ved trekk av fagforenings- og forsikringskontingent.

Den enkelte bedriftsklubb har anledning til å vedta særskilt kontingent til klubben. Klubbkontingenten trekkes sammen med den vanlige kontingent, ved at satsen for fagforeningskontingent økes. Tidspunkt for etablering eller endring av klubbkontingent følger reglene i pkt. 5.4.

5.2 De trukne kontingentbeløp overføres til oppgitt kontonummer i EL & IT.

5.3 I de tilfeller bedriftsklubben har vedtatt egen kontingent, overføres beløpet til oppgitt kontonummer i klubben.

5.4 Endringer av prosentsatsen kan skje fra og med 1. januar eller 1. juli når skriftlig melding er gitt med 1 måneds varsel.

6.1 Har EL & IT ved samme bedrift medlemmer fra flere avdelinger, skal bedriften foreta kontingenttrekk for samtlige avdelinger. Hvor avdelingene vedtar en særskilt kontingent for sitt område og bedriften ikke kan påta seg å trekke forskjellige kontingentsatser for de ulike avdelingene, skal avdelingene avtale en felles sats, som meddeles bedriften.

EL & IT kan overlate til en av avdelingene å representere forbundet overfor bedriften. Den avdelingen som har fått fullmakt til å opptre på EL & ITs vegne, er ansvarlig for at bedriften settes i stand til å gruppere medlemmene avdelingsvis i trekklistene.

7. Trekklister - meldinger

7.1 Bedriften skal rapportere trekket ved regelmessig oversendelse av trekklister. Trekklistene, med angitt trekkperiode, skal inneholde:

- Fødselsnr. (11 siffer) og medlemsnr. eller arbeidsnr. hvor dette brukes som medlemsnr.

- Navn

- Trukket beløp

- Meldinger, hvor følgende bør være med:
- Tilmeldt i perioden - Frameldt i perioden - Til eller fra førstegangs pliktig militærtjeneste/siviltjeneste. - Død - Eventuelle andre meldinger tariffpartene blir enige om

Der hvor EDB-behandling gjør det mulig eller partene på bedriften er enige om det, kan også følgende meldinger tas med:

- Til eller fra permittering eller permisjon uten lønn av minst 5 dagers varighet ut over arbeidsgiverperioden.

- Til eller fra utlønning fra trygdekontoret
brutto - lønn - trukket hittil - overgang til uføretrygd, alderstrygd eller AFP

Arbeidstakerne skal stå på trekklistene så lenge vedkommende er medlem av EL & IT og har et ansettelsesforhold til bedriften.

7.2 Trekklistene sendes avdelingen og bedriftsklubben månedlig dersom ikke annet er avtalt.

I de tilfeller hvor det skaper praktiske problemer å sende trekklister til flere avdelinger, skal organisasjonene drøfte andre løsninger.

7.3 For sykemeldte arbeidstakere skal bedriften etter utløpet av arbeidsgiverperioden gi melding til trygdekontoret om eventuelt kontingenttrekk til EL & IT.

7.4 EL & IT eller dets avdelinger og NELFO eller den enkelte bedrift kan avtale at trekklistens opplysninger avgis i elektronisk form.

7.5 For å lette arbeidet for de bedrifter som ikke bruker EDB, vil EL & IT - etter bestilling - levere standard trekkliste som kan brukes til rapporteringen.

8.1 For bedrifter som av tekniske årsaker ikke kan følge retningslinjene fullt ut, avtales nødvendige tilpasninger eller overgangsordninger i samråd med avtalepartene.

8.2 Hvis det ved bedriften foretas kontingenttrekk for arbeidstakere organisert i andre forbund, forutsettes det at det i samråd med organisasjonene foretas en samordning av rapporteringen.

9.1 Partene kan si opp denne avtalen med ett - 1 - års skriftlig oppsigelse.

 

1. Overenskomsten omfatter de av bedriften fast ansatte fagarbeidere.

2. a) Som elektroreparatør regnes de som tilfredsstiller krav til elektroreparatør i henhold til gjeldende krav til            utdanning.
b) Som serviceelektroniker regnes de som har avlagt fagprøve etter gjennomgått lære i henhold til Lov om            fagopplæring i arbeidslivets bestemmelser. Dette gjelder både de som har gjennomgått lære i bedrift og de     som har fått sin opplæring ved 3-årig videregående skole. Likeledes regnes de som service elektronikere som etter avlagt prøve har oppnådd godkjenning, eller som tilfredsstiller minstekravene til serviceelektroniker, fastsatt av bransjens organisasjoner.

c) For lærlinger skal opplæringsbestemmelser følges i samsvar med Lov om fagopplæring i arbeidslivet.

3. a) For avlønning, vises til § 3 A, C, E og § 4 E.

 

1. Organisasjonenes sekretariater avholder regelmessige møter fortrinnsvis en gang i uken for behandling av innsendte tvister, eventuelt andre forhold som kan behandles/avklares mellom sekretariatene.

2. Organisasjonsmessige møter mellom TELFO/EL & IT må berammes senest 1 måned etter at tvisten har oppstått på bedriftsplan. Bedriftens parter plikter så snart møte er avholdt og protokoll er undertegnet å oversende denne til sine respektive forbund.

3. Ved uenighet mellom organisasjonene må den av partene som ønsker å bringe saken videre gjøre dette senest 1 måned etter at det organisasjonsmessige møtet ble avholdt.

 

Bilag 6 Likestilling mellom kvinner og menn

Bedriftene skal i sin rekrutteringspolitikk ivareta likestillingperspektivet ved ansettelser, forfremmelser og kompetansegivende etter- og videreutdanning.

I tariffperioden skal de lokale parter drøfte forhold omkring likestilling og likelønn med henblikk på å opprette en bedriftstilpasset likestillingsavtale. Formålet med en slik avtale skal være:

Likestillingsarbeidet drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsfora i bedriften.

Bilag 7 Innlosjering/brakkestandard

Partene vil medvirke til akseptable boforhold i brakkeleir ved anleggsstart. Det oppfordres derfor til brakkestandard og forhold for øvrig når det gjelder bekvemmeligheter i brakkeleir mellom de berørte parter før oppdraget igangsettes. Partene vil rette en felles henvendelse til myndighetene for å få utarbeidet en forskrift for brakker som innkvartering.

Innen 15.05.2002 skal innkvarteringsstandard i brakker være enkeltrom med dusj og toalett på hvert rom. Forskjellige riggstørrelser kan benyttes, men soverom inklusive bad bør ikke være mindre enn 8,6 m2, og takhøyden være minst 2,30 m.

Organisasjonene er enige om at gjennomføringen av ny standard for en gradvis overgang søkes iverksatt ved nyinnkjøp av rigger i overgangsperioden.

§ 1. Formål

Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse i norsk arbeidsliv.

§ 2. Virkemidler

Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

1. en moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på produktivitet, miljø, økonomi og samarbeidsspørsmål,

2. utdanning av bedriftsledere og ansatte innenfor de samme områder som nevnt i punkt 1,

3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,

4. gjennom ulike tiltak bidra til økt verdiskapning,

5. fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift.

§ 3. Finansiering

Det er etablert en forenklet innkrevingsmodell hvor antallet ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til trygdekontorenes arbeidstaker-/arbeidsgiverregister med følgende gruppeinndeling:

Gruppe 1: 4-19 timer
Gruppe 2: 20-29 timer
Gruppe 3: 30 timer og over

Bedriftene innbetaler hvert kvartal etterskuddsvis premie etter følgende satser pr. måned.

Gruppe 1: kr 15,-
Gruppe 2: kr 25,-
Gruppe 3: kr 40,-

Ansatte som kommer inn under Hovedavtalen for arbeidere mellom LO og NHO er som en del av finansieringsordningen, forpliktet til å betale kr 3,25 pr. uke.

Beløpene reguleres av Sekretariatet i LO og Arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra fondsstyret jmf.§ 5.

§ 4. Innkreving av premie

Den premie som er nevnt i § 3 innbetales kvartalsvis til Felleskontoret for LO/NHO ordningene. Premieinnbetalingen skal dekke bedriftens samlede forpliktelser til alle OU-fond.

§ 5. Administrasjon

Fondet ledes av et styre på 6 medlemmer hvorav partene oppnevner 3 hver. Vervet som styrets leder alternerer mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon ett år ad gangen.

Organisasjonene inngår overenskomst med Rikstrygdeverket om registrering, innkreving av premie og om overføring av de innbetalte premier til fondet.

§ 6. Midlenes anvendelse og fordeling

Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte.

Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet.

Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført.

Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

§ 7. Regnskap og årsberetning

Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

§ 8. Oppløsning

Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og LO slik at hver organisasjon mottar det beløp som den i henhold til avtalens paragraf 6 var berettiget til å disponere. Gjenværende midler må anvendes i overensstemmelse med avtalens paragraf 2.

§ 9. Ikrafttredelse

Denne avtale trer i kraft 1. oktober 1970 og gjelder til første alminnelige tariffrevisjon etter Hovedavtalens utløpstid. Deretter følger avtalen den ordinære tariffperiode med eventuell revisjon i forbindelse med våroppgjøret.

Merknader:

NHOs representanter gjorde oppmerksom på at de måtte regne med at samme avtale ville bli inngått med organisasjoner utenfor LO som man hadde tilsvarende tariffavtaler med, som med forbund i LO. I den forbindelse vil det bli nødvendig å drøfte nærmere den praktiske gjennomføring av såvel innkreving av avgiften som fordelingen av midlene.

Disse organisasjonene er omfattet av § 7 i avtalen mellom LO og NHO.

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) - jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer, sist i forbindelse med tariffrevisjonen 2000.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Avtalen kan av hver av partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen for vårfagene. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode for vårfagene.

Med virkning fra 1. mars 1998 gjelder følgende for 1/1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) :

50 år :      kr. 14 400,-         59 år : kr. 27 000,-
51 år : kr. 14 400,-        60 år : kr. 28 800,-
52 år : kr. 15 600,-        61 år : kr. 31 200,-
53 år : kr. 15 600,-        62 år : kr. 57 000,-       - om sluttdatoen er før 1/3-98 er beløpet 34.200

54 år : kr. 18 600,-        63 år : kr. 45 600,-       - om sluttdatoen er før 1/10-97 er beløpet 34.200

55 år : kr. 18 600,-        64 år : kr. 34 200, -
56 år : kr. 21 500,-        65 år : kr. 22 800,-
57 år : kr. 21 500,-        66 år : kr. 11 400,-
58 år : kr. 24 000,-

 

Etter skattelovens paragraf 42, 3. ledd bokstav h er sluttvederlaget skattefritt.

Eventuelle tvister som måtte oppstå i forbindelse med praktisering av dette regelverk, skal søkes løst ved forhandlinger.

Dersom tvisten ikke lar seg løse gjennom forhandlinger, kan den bringes inn for de alminnelige domstoler. Partene – representert ved LO og NHO - er enige om at eventuelle tvister blir å avgjøre etter norsk rett og at Oslo vedtas som verneting.

Bilag 10 Avtalefestet Pensjon (AFP)

 

Den økonomiske situasjon tillater ikke en alminnelig nedsettelse av pensjonsalderen. Partene mener imidlertid det er nødvendig med et verdig alternativ til de ordninger som i dag praktiseres. Partene er derfor blitt enige om å etablere en avtalefestet pensjon med rett for yrkesaktive omfattet av ordningen til å fratre ved fylte 62 år.

VILKÅR FOR Å FÅ PENSJON

For å kunne få avtalefestet pensjon (AFP) må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som har vært omfattet av ordningen i minimum to år, og dessuten;

Nærmere detaljer fremgår av lov av 23.12.88 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og av vedtekter gitt av styret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet sist pr. 22 mai 2000.

Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon

LO og NHO viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret i 1998, Arntsen-utvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret i 1999.

Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget 1999, Jfr. AML, kap VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere.

Ansvaret for å dekke utgifter i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak:

Utdanning i tråd med bedriftens behov skal dekkes av den enkelte bedrift (jfr. Hovedavtalen kap. XVI)

Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, for eksempel gjennom Statens Lånekasse.

For å sikre helheten i et framtidig system, forutsetter partene at også prinsippene som er nedfelt i Hovedavtalens kap. XVI mellom LO og NHO alllmenngjøres, jfr. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998.

Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar:

A. Fleksibilitet

a) "Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse."

b) "Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i Arbeidsmiljølovens

§ 47. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres."

c) "Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte."

B. Avtalefestet ferie